Hovstad, Johan. Tradisjon og diktning i Egils saga

From WikiSaga
Jump to navigationJump to search
  • Author: Hovstad, Johan
  • Title: Tradisjon og diktning i Egils saga
  • Published in: Syn og Segn 52.2
  • Year: 1946
  • Pages: 83-96
  • E-text:
  • Reference: Hovstad, Johan. "Tradisjon og diktning i Egils saga". Syn og Segn 52.2 (1946): 83-96

  • Key words:


Annotation

In his article, Johan Hovstad, discusses the influence of oral tradition on Egils saga, and questions if the reader can trust the saga as a historical source. He puts forward the views of different scholars in terms of this subject, but addresses the PhD thesis of Per Wieselgren from 1927 and Sigurður Nordal’s edition of Egils saga from 1933 in particular.

Hovstad claims that Wieselgren has increased the historical truth-value of Egils saga by comparing the inner chronology of the saga to English sources, such as annals. Furthermore, he discusses whether Egill Skallagrímsson composed all of the poems himself in Egils saga, or if the author has written the poems subsequently. He in particular points out the poem that Egill recites at the feast of Atley, claiming that this poem has been written later on. Hovstad also debates the historical truth-value of the battle between Egill Skallagrímsson and Ljótr, which Hovstad postulate to be a real historical event.

The main conclusion of the article is that the content of the poems in Egils saga to a large extent matches the historical events they describe. Additionally, Hovstad points out that there is no reason to claim Egils saga to be unhistorical in general if there is no evidence saying so.

Lýsing

Texta vantar


See also

References

Chapter 44: Egill tók við horninu og kvað vísu: “Den poetiske ordlegginga har fyrst komi inn i hans eiga forteljing om hendingane etterpå. Såleis er det t. d. rimeleg å tenkje seg at dei versa som soga let Egil kveda i gildet på Atløy, er laga etterpå.“ (p. 88)

Chapter 66: Síðan bjóst Egill til hólmgöngu við Ljót: “Men om denne Egils holmgang med berserken Ljot har fått denne eventyrlege utstasinga, er det ingen grunn til å gjera berserken Ljot til ein rein eventyrskapnad. […] Det er såleis etter mitt skjøn grunn til å rekne med at Egil verkeleg har hatt holmgnag med ein berserk, som han felte og dermed skulle arve.” (p. 92)

Links

  • Written by: Gunvald Dversnes
  • Icelandic/English translation: