Fidjestøl, Bjarne. Det norrøne fyrstediktet: Difference between revisions
No edit summary |
|||
Line 25: | Line 25: | ||
==References== | ==References== | ||
[[Egla,_62|Chapter 62]]: “Når det gjeld Höfuðlausn, har diktet etter alt å døme ikkje følgd soga frå opphavet ... I str. 17 finn vi følgjande variantar: ... hodd- og hring er her bytte om, og Ɛ har freyr der W har brjótr. Freyr kan kanskje vere ei minning om kenninga sverðfreyr, som fins i ei av særstrofene til W.” (p. 50). | [[Egla,_62|Chapter 62]]: '''hodd-Freyr''': “Når det gjeld Höfuðlausn, har diktet etter alt å døme ikkje følgd soga frå opphavet ... I str. 17 finn vi følgjande variantar: ... hodd- og hring er her bytte om, og Ɛ har freyr der W har brjótr. Freyr kan kanskje vere ei minning om kenninga sverðfreyr, som fins i ei av særstrofene til W.” (p. 50). | ||
==Links== | ==Links== |
Latest revision as of 10:42, 12 February 2016
- Author: Fidjestøl, Bjarne
- Title: Munnleg variasjon i Egils Höfuðlausn
- Published in: Det norrøne fyrstediktet.
- Place, Publisher: Øvre Ervik: Alvheim & Eide
- Year: 1982
- Pages: 47-52
- E-text:
- Reference: Fidjestøl, Bjarne. "Munnleg variasjon i Egils Höfuðlausn." Det norrøne fyrstediktet. Øvre Ervik: Alvheim & Eide, 1982, pp. 47-52.
- Key words: poetry, oral tradition, sources (kveðskapur, munnleg hefð, heimildir)
Annotation
In his dissertation, Fidjestøl delineates the transmission, division and genres of the skaldic poetry, using a structural methodology. His analysis of Egil's Höfuðlausn highlights the complex relationship between the written and the oral sources in skaldic poems. By examining how two different oral variants of Höfuðlausn affect the written sources, evidently producing two different, yet similar texts, Fidjestøl suggests what in the poem may have been orally transmitted, and what is probably based on existing written material.
Lýsing
Í doktorsritgerð sinni rekur Fidjestøl þróun og greinar dróttkvæðs skáldskapar með hliðsjón af kenningum um formgerð. Greining hans á Höfuðlausn Egils dregur fram hið flókna samband milli ritheimilda og munnlegrar hefðar í dróttkvæðum. Fidjestøl skoðar hvernig tvær mismunandi munnlegar gerðir Höfuðlausnar hafa áhrif á ritheimildir sögunnar þannig að úr verða tveir mismunandi en þó sambærilegar textar, og bendir á hvað í kvæðinu á sér líklega rætur í munnlegri hefð og hvað kann að byggjast á ritheimildum.
See also
References
Chapter 62: hodd-Freyr: “Når det gjeld Höfuðlausn, har diktet etter alt å døme ikkje følgd soga frå opphavet ... I str. 17 finn vi følgjande variantar: ... hodd- og hring er her bytte om, og Ɛ har freyr der W har brjótr. Freyr kan kanskje vere ei minning om kenninga sverðfreyr, som fins i ei av særstrofene til W.” (p. 50).
Links
- Written by: Silje Elsrud Yttervik
- Icelandic translation: Svanhildur Óskarsdóttir